Telemarkskanalen – høstens padleopplevelse.

Jeg flyttede fra Danmark til Norge høsten 2005, og kajakken var med på taket da jeg kjørte fra fergen i Larvik. Målet var Bø og på veien passerte jeg den ene perle etter den andre. Til slutt langs Norsjø og Bø-elva sad padlelysten i kroppen.
Student skulle jeg være, frilluftsliv i èt år, som en bachelorgrad før jeg skulle tilbake til flate Danmark. Et år blev til to, deretter ytterligere to år og jeg aksepterte at jeg kanskje var flyttet for godt. Masteroppgaven er satt på vent, mens tiden går med job og guiding. Alle former for friluftsliv og naturopplevelser er drivkraften - og på fritiden har kajakken bevart en unik posisjon.

Overraskende har det derfor været at jeg har sett så få andre i kajakk. Men heldigvis er dette en tendens som er ved å snu.
Jeg hadde en av årets flotteste opplevelser i kajakk lørdag. Litt sent på sesongen kan noen nok mene, og jeg indrømmer at mange opplevelser kjemper om plassen, men likevel var denne i særklasse.

Jeg dro med meg Bodil Sandøy Tveitan på tur, og denne gangen valgte vi å ta ut Telemarkskanalen ligger stille etter sesongen, og Victoria tar seg en velfortjent pause. Slusene er forladte, med undtak av nødvendige reparasjoner og oppgraderinger. Langs kanalen sees ikke en levende sjel, hvis man ser bort ifra enkelte biler. Naturen viser seg fra sin mest fascinerende og gavmilde side. Det er som å padle inn i en helt annen verden, og jeg undres over at vi fikk ha den helt alene.
Fra Vrangfoss med kaffe på termos og tre timer til disposisjon var planen klar. Ulefoss var det geografiske målet, men rekrasjon og skravling vel enda viktigere. Bæringen forbi Eidsfoss var litt kronglete pga opppussing, men strekket forbi Lanna og inn mot Ulefoss var vel verdt det. Nydelige hus helt ned til vannet, indseiling til Ulefoss sluse og industrien og i bakgrunn ligger Ulefoss Hovedgård og lyser som en diamant midt i det grønne. Så mye historie innen rekkevidde, men endnu uoppdaget af mange.

Forfrisket av koffein i kaffen (..og indrømmet – en bitteliten sjokoladebit..) padlet vi tilbake mot bilen. Også på veien hjem blev jeg slått av hvordan gyldne høstfarger spilte perfekt sammen med steinsetting og trevirket i slusene – høsten er definitivt en undervurdert årstid på vannet. Især indseilingen til Vrangfoss imponerte og bør oppleves fra denne vinkel, da kjenner man seg ganske ydmyk..

Vi var bare to kajakker denne gangen, og iblandt er det godt å nyte freden uten for mange rundt seg. Andre gange er det trivelig med flere kajakker på vannet, og også dette blir stadig lettere tilgjengelig. Lokale padlere møtes nu en gang i uken, og jeg gleder meg til nu å oppdage nye padleperler samt ikke mindst vise frem mine favoritter. Padling i Midt-Telemark kommer forhåpentlig til å lokke stadig fler.

Ligeledes venter jeg utålmodig på ”Padleguide for Telemark” som Lars Verket jobber med i disse dager. Da blir overnattingsplasser og opplevelser plusselig enda mer tilgjengelige, både ved kysten og langs Telemarkskanalen. Mulighetene for å leie kajakk eller å bli med på guidede ture har også dukket opp dem seneste årene – så der er ingen undskyldning for ikke å komme seg på vannet..

Fantastisk Telemarksreklame!

Det er en negativ og en positiv nyhet om du gikk glipp av "Jenter på hjul" på TV 2 i går kveld. Det negative er at du ikke fikk oppleve en reklame for Telemark som var helt fantastisk, og det positive er at du kan se det i reprise! Det går på TV 2 på lørdag kl. 16, og jeg anbefaler sterkt å se det! Ellers går det også på web-tv. Sjekk mer på TV 2: http://webtv.tv2.no/webtv/sumo/?treeId=3008&progId=322162&itemId=.

Det som var så flott med dette programmet, var at det fikk fram flere av Telemarks mange gode sider. Telemarkskanalen, den gode, kortreiste matopplevelsen på Dalen hotell og Nordigard Bjørge, fantastisk natur - og ikke minst sykkelopplevelsen!

Jentene på hjul reiste med M/S Victoria til Dalen, og syklet bl.a. via Fyresdal, Vrådal (tur med Fram på Nisser), til countryfestival i Seljord. Et av de svært vellykkede stedene de stoppet for å spise (verdens beste hjemmelagede is!) og sove, var på Nordigard Bjørge i Seljord.

Telemark og sykling i Telemark fikk velfortjent ros!

Bildet: Parkas Production, Copyright: TV 2

For en kanal!

Vi hadde bestemt oss for å reise så tidlig som mulig i årets sesong for å oppleve Telemarkskanalen. Den første turen ble utsatt med en uke, og egentlig passet det veldig greit. Vi bor på Jessheim, så vi måtte opp før fuglene for å kjøre til Skien.

Fredagen hadde vært regntung og grå, og da vi sto opp om morgenen på lørdag, lå tåka tjukk som grøt rundt oss. Ja, ja. Vi skulle på førstereis på kanalen, og været kan vi foreløpig ikke gjøre noe med. Etter hvert som vi nærmet oss Telemark lettet tåka, og landskapet brettet seg ut i all sin prakt med morgensola. Det var litt småkaldt i Skien, men strålende sol da vi gikk ombord i M/S Victoria.

Ca. 40 forventningsfulle barn og voksne hadde møtt opp på Hjellebrygga, og de ansatte ombord var nok også veldig spent... Vi kom oss avgårde, og satte kurs oppover kanalen. Det spilte ingen rolle at det var litt småkaldt på dekk, for den vakre naturen MÅ jo bare ses!

Etter veldig kort tid blir det stadig mer spennende å stå foran i båten. Den går inn i trangere farvann, og plutselig åpenbarer det seg et lite samfunn midt ute i ingenting - Skotfoss. Fantastisk syn å se kirken før vi bukserte inn i Løveid sluse. For en førstereiser var det jo helt utrolig flott å oppleve å bli hevet høyere og høyere i slusene, og like utrolig flott var det å komme ut på det åpne Norsjø! Victoria tøffet avgårde i all sin prakt, med en toppfart på 11,5 knop, så her gikk det faktisk unna! Det passet godt å sette seg litt i en varm restaurant og nyte en kopp kaffe nå.

Vel framme på Ulefoss hadde sola rukket å ta godt tak, og det kunne nesten virke som om alle var møtt fram til årets første tur. Fantastisk å oppleve en slik lokal entusiasme! Det var også trommet fram et korps som gjorde sitt til at det ble pomp og prakt rundt ankomsten. Kapteinen fikk som seg hør og bør blomster, og litt forsinket sneglet vi oss videre gjennom trange passasjer og åpne vann, før vi kunne se Eidsfoss sluse i det fjerne. For en opplevelse! Det kan nesten ikke beskrives hvor utrolig det er at en så stor båt kan komme seg gjennom så trange sluser - men det går jo bra hver gang!

Jeg ble veldig glad da vi ankom Vrangfoss og fikk vite at det var mulig å ta beina fatt langs kanalen. Ikke for at vi ikke trivdes om bord, men vi hadde lyst til å se kanaldronningen fra land, og så var det jo fine fotomuligheter! Kjempeflott å kunne spasere de 20 minuttene og få sett båten "midt inne i skogen". Helt surrealistisk, egentlig.

Vel framme på Lunde (hvor vi hadde valgt å gå av denne gangen), var det igjen et lokalt engasjement, og attpåtil var det et utdrikningslag på brygga, som var veldig underholdende :) Bussen tilbake til Skien gikk greit, men vi fikk ikke fulgt så godt med på den turen. Da sov vi begge godt...

Ingen tvil om at dette var en opplevelse som frister til gjentagelse! Neste gang blir det med sykler!

Søndagtur i Geoparken

Telemark har sammen med Vestfold opprettet en Geopark , Gea Norvegica, som er godkjent av UNESCO som den første i Skandinavia. Parken er en samling steder som bindes sammen av bånd som viser betydning av geologiske innvirken på vårt samfunn og kultur, som skal tilrettelegge geologiske attraksjoner og synliggjøre regionens historiske kulturelle og økologiske kvaliteter (www.geanor/nor/om-geoparken )
I Skien finnes en rekke områder, blant annet: Ibsens Venstøp, Kapittelberget, Mikaelshula og Glasergruva.

Etter en uke med ganske kjipt vær fant Junior (Alexander, fireogethalvt) og jeg ut at vi ville ta oss en tur til Glasergruva da godværet endelig kom på søndag. Vi pakket sekken med saft og kjeks og kjørte opp til hyniveien hvor vi ville gå opp mot Ulvsvann.
Det er en ganske hyggelig løype via Ulvsvanndammen opp til Glasergruva med retur rundt Ulvsvann. Akkurat passe for Alexander (fireogethalvt), ca 6 km.
Gulsetmarka er et fantastisk sted en slik vakker vårdag. litt snø ligger igjen i skyggefulle steder, men stadig vekk tittet det opp blåveis og hestehov, og grønne flekker begynte igjen å vise seg under gammelt, visent gress. Stadig vekk åpner det seg i trærne slik at man kan se langt ned mot byen, ganske flott egentlig.
Vel oppe ved Glasergruva, setter vi oss ned og koser oss litt i solskinnet. det er satt opp et skilt ved gruveinngangen med litt info om gruvedriften. Det har blitt drevet ut Jernmalm her så langt tilbake som 1540 tallet da Hans Glaser kom på befaring på vegne av Christian III, konge av Norge og Danmark. Man kan fortsatt se spor av en gammel tilfarts vei opp til gruveområdet.
Selve Gruven er det mulig å gå inn i, men Junior var (til min godt skjulte lettelse) ikke særlig lysten på det. Vi listet oss opp og tittet forsiktig inn ( i tilfelle det var bjørner eller kaptein Sabeltann der.... Junior har livlig fantasi) og kjente kulden fra fjellet slå mot oss. Gangen inn er lav og smal. De brøt fjellet ved å varme det opp med bål, slik at det slo sprekker. Hvordan må det ha vært å jobbe her?

Områdene i Geoparken gjør flotte turmål og vi skal nok prøve å se flere av dem utover våren og sommeren. Det gjør definitivt turen litt mer interessant for barna. Det er flott å ha en slik park i vårt nærområde

Påske i Raulandsfjellene

Telemark har fantastiske forutsetninger for en påskeutflukt, og for meg er Rauland stedet å reise til. Selv om det har poppet opp den ene hyttegrenden etter den andre de siste årene, får man liksom følelsen av å være på fjellet. Det er nok av steder hvor man har alle bekvemmeligheter, nesten som hjemme, men da er det ikke noe poeng å reise bort. Hyttetur er køyeseng, ludo og appelsiner i solveggen, ikke Peppes Pizza levert på hyttedøra.

Rauland har blitt større, hyttene er fler, men det er fortsatt plass til å gå i fred og nyte naturen.

Vi holder til ikke så alt for langt fra Vierli. Her er det virkelig blitt et eldorado for barn... og for voksene. Barnebakke med aktiviteter for de minste, lavo, snøhule, lekeplass med trampoline og hoppeslott. Etter en tur i blåløypa er det deilig å sette seg ned her å spise litt mens ungene får utfolde seg. En påsketradisjon har også blitt å nyte den første utepilsen her, mens man dovent skuer utover de snøkledte fjellene i det fantastiske panoramaet som bretter seg ut foran en.

I år skal jeg en tur i slalombakken med eldstemann, og vi har bestemt oss for å teste det nye anlegget i Holterdalen. Bakkene er brede og flotte for en som nettopp har begynt og en som ikke har stått på lenge. Har prøvd å overbevise mellomstemann også men han er ennå skeptisk til nedoverski. Det er definitivt mange muligheter for alpint i Rauland hvor man kan bruke heiskortet sitt på samtlige heiser fra Holterdalen til Vierli. Praktisk om man vil variere vanskelighetsgraden.

Det er mye å finne på for store og små i Rauland. Man har tilgang på alt fra flotte snowboard anlegg og kjelkebakke på Vierli via flotte langrennsløyper i Silkedalen til store alpinannlegg i ved Rauland Skisenter. Her finnes ingen unnskyldninger for å kjede seg. Og skulle været svikte finnes det jo ludo...

For deg som bryr deg om Telemark

Endelig er den her - bloggen som kan gi deg gode muligheter til å uttrykke din glede over dette spennende fylket! Hensikten med denne bloggen er selvfølgelig at du kan dele dine gode historier og bilder med andre, og kanskje få noen gode ideer til hvor du skal legge neste Telemarkstur...?

For alt jeg vet, kanskje du er en ihuga telemarking som har kjempelyst til å fortelle mer om plassen du kommer fra, og som synes det er fint om andre også får ta del i det?

Finn fram skrivekløa og fortell andre om dine opplevelser!