Vi hadde bestemt oss for å reise så tidlig som mulig i årets sesong for å oppleve Telemarkskanalen. Den første turen ble utsatt med en uke, og egentlig passet det veldig greit. Vi bor på Jessheim, så vi måtte opp før fuglene for å kjøre til Skien.Fredagen hadde vært regntung og grå, og da vi sto opp om morgenen på lørdag, lå tåka tjukk som grøt rundt oss. Ja, ja. Vi skulle på førstereis på kanalen, og været kan vi foreløpig ikke gjøre noe med. Etter hvert som vi nærmet oss Telemark lettet tåka, og landskapet brettet seg ut i all sin prakt med morgensola. Det var litt småkaldt i Skien, men strålende sol da vi gikk ombord i M/S Victoria.
Ca. 40 forventningsfulle barn og voksne hadde møtt opp på Hjellebrygga, og de ansatte ombord var nok også veldig spent... Vi kom oss avgårde, og satte kurs oppover kanalen. Det spilte ingen rolle at det var litt småkaldt på dekk, for den vakre naturen MÅ jo bare ses!
Etter veldig kort tid blir det stadig mer spennende å stå foran i båten. Den går inn i trangere farvann, og plutselig åpenbarer det seg et lite samfunn midt ute i ingenting - Skotfoss. Fantastisk syn å se kirken før vi bukserte inn i Løveid sluse. For en førstereiser var det jo helt utrolig flott å oppleve å bli hevet høyere og høyere i slusene, og like utrolig flott var det å komme ut på det åpne Norsjø! Victoria tøffet avgårde i all sin prakt, med en toppfart på 11,5 knop, så her gikk det faktisk unna! Det passet godt å sette seg litt i en varm restaurant og nyte en kopp kaffe nå.
Vel framme på Ulefoss hadde sola rukket å ta godt tak, og det kunne nesten virke som om alle var møtt fram til årets første tur. Fantastisk å oppleve en slik lokal entusiasme! Det var også trommet fram et korps som gjorde sitt til at det ble pomp og prakt rundt ankomsten. Kapteinen fikk som seg hør og bør blomster, og litt forsinket sneglet vi oss videre gjennom trange passasjer og åpne vann, før vi kunne se Eidsfoss sluse i det fjerne. For en opplevelse! Det kan nesten ikke beskrives hvor utrolig det er at en så stor båt kan komme seg gjennom så trange sluser - men det går jo bra hver gang!
Jeg ble veldig glad da vi ankom Vrangfoss og fikk vite at det var mulig å ta beina fatt langs kanalen. Ikke for at vi ikke trivdes om bord, men vi hadde lyst til å se kanaldronningen fra land, og så var det jo fine fotomuligheter! Kjempeflott å kunne spasere de 20 minuttene og få sett båten "midt inne i skogen". Helt surrealistisk, egentlig.
Vel framme på Lunde (hvor vi hadde valgt å gå av denne gangen), var det igjen et lokalt engasjement, og attpåtil var det et utdrikningslag på brygga, som var veldig underholdende :) Bussen tilbake til Skien gikk greit, men vi fikk ikke fulgt så godt med på den turen. Da sov vi begge godt...
Ingen tvil om at dette var en opplevelse som frister til gjentagelse! Neste gang blir det med sykler!
